Mindfulness - Mona Johansen Isberg

Noen tekster ber oss om å forstå og noen ber oss om å lytte.
Pat Schneider har skrevet de ordene som er på bildet.
Jeg syns de er så vakre og sier så mye. Jeg leser dem som en invitasjon til å være mer oppmerksom på det som allerede lever i oss. Minner. Sorger. Gleder. Stillheter. Alt det som vi ofte skynder oss forbi.

Biblioterapi handler ikke om å finne de riktige svarene i en tekst. Den handler om å la litteratur åpne opp rom der vi kan møte oss selv med nysgjerrighet og vennlighet. Tåle å stå i at ikke alt har klare svar, men at refleksjon alltid er mulig.
Kanskje er det nettopp derfor vi bl. a leser litteratur og dikt? Ikke for å finne svar eller bli raskt ferdig med teksten, men for å la ordene fortsette og leve i oss i lang tid etterpå.

Hvilken setning i disse ordene stanset du opp ved?

Jeg husker ikke helt hvor denne boken dukket opp hen, men jeg er veldig glad for at den gjorde det.
En forunderlig historie om Miv som bor sammen med far, en syk mor og en tante. Nyhetsbildet bærer preg av seriemorderen The Yorkshire ripper.
Miv er redd for at de skal flytte fra stedet de bor. Da vil hun miste det beste i livet sitt, venninnen Sharon. Folk kjenner på uro, og mistanker rundt hvem det er som er morderen svirrer rundt.
Miv bestemmer seg for å finne morderen. Da vil kanskje faren ikke flytte. Sammen med Sharon lager hun en liste over mistenkelige personer og ting i nabolaget. Det medfører mye for de to venninnene. Både at de blir kjent med mennesker de ellers ikke ville ha blitt kjent med, og de oppdager, på godt og vondt, at historier ikke alltid er som vi tror. Hemmeligheter blir avdekt.
Jeg ble tatt med fra de første ordene i boka ; "Man kunne lett ha hevdet at det startet med drapene, men egentlig startet det med at Margaret Thatcher ble statsminister." Og slutten av første kapittel; "Faktisk ville hun antakelig kalt sammen de andre i Fem-gjengen og prøvd å ta han. Hva vis noen tok han? tenkte jeg før jeg sovnet. Hva vis drapene slutter? Og vi kunne bli her? Da trengte jeg aldri å reise fra Sharon, og så kunne vi være bestevenner bestandig."
Henvisningene til Enid Blyton sine bøker om Femgjengen ga meg en følelse av å reise tilbake i tid. Til min egen barndom da Femgjengen var en stor del av mine sommerbøker.

Ut på tur i egen by dukket dette lille minibiblioteket opp, utenfor et hus på Lade i Trondheim. Jeg ble altså så glad og det var så mange fine bøker å finne der. Tenk så flott å lage et minibibliotek og sette det utenfor huset sitt.
Det er så gull å rusle tur med fokus på oppmerksomt nærvær. Få med seg blomster, fine dører på hus, fine hus, hager og så dukker det også opp slike små skatter som et minibibliotek.

Hva la du merke til på din siste gåtur?

Stemmen min - den har møtt så mye. Tilpasset seg og blitt stille. Brølt og ropt i sinne, og i glede.
Den trenger å bli lyttet til.
Lytter du til din?

Dagen Haiku - sorg og savn💜

❤️

Noen bøker blir vi aldri helt ferdige med. Historien fortsetter å leve i oss.
Sommeren på Mirabelløya er en slik historie for meg. Jeg leste boken og så den på BarneTV. Historien tok meg med og jeg reiste også til Mirabelløya. Ordene var så levende og beskrev så godt alle følelsene Maria og Jeppe opplevde. Og beskrivelsene av øya var også så ekte at jeg kunne se det hele for meg.

Når jeg leser den som voksen er det ikke bare fortellingen jeg møter, men også meg selv som barn.
Det er dette bl.a biblioterapi handler om. Ikke bare å lese nye ting for å gi oss selvforståelse og innsikt, men også vende tilbake til den litteraturen som en gang formet oss. For så å oppdage at den fortsatt betyr noe.
Lese langsomt med oppmerksomhet. Kjenne pulsen senke seg og så kanskje så er jeg tilbake i barndommen. Husker hvor jeg var, luktene og lydene. Dette er litteraturen sin magi.

Hvilken bok fra barndommen ville du tatt fram denne sommeren?
Kanskje ligger det en liten bit av deg mellom de gamle sidene. En bit som venter på å bli funnet🌸❤️

Denne boken fikk jeg vite om ved å følge Hennes omtale av boken vekket min interesse og det var en stund siden jeg hadde lest fantasy.
Jeg klarte ikke å legge den fra meg. Historien var skrevet slik at jeg hele tiden kjente på at det lå noe rundt neste side. En klar følelse av at historien enda rommet så mye som jeg bare så vidt så konturene av. Beskrivelser av steder, klær, følelser, hat og kjærlighet. Og jeg fikk meg noen overraskelser. Det kan jeg helt klart like. Boken var altså så lett å leve seg inn i. Plutselig oppdaget jeg at klokken var langt på natt og jeg hadde da lest en god stund. Ikke alltid like lett å legge den fra seg for å sove. Jeg følger ikke så aktivt med på , men skjønner at denne har blitt snakket om der.
Dette er en del av en trilogi og handler om Meryn Cooper som slåss for å bringe penger inn til familien sin. De er fattige og moren er alvorlig syk. Hun fungerer som mor for sin lillesøster. Hun har akseptert livet sitt som det er, men i byen forsvinner det barn. Og en dag er det hennes egen søster, Saela som forsvinner. Det bringer Meryn ut for å redde sin søster og inn i hæren hvor ting ikke blir helt som hun hadde tenkt.
Nummer to av denne trilogien står på sommerlisten ;)

Dagens haiku 🌸